H6 - 1 uke

H6 er en trivelig og aktiv liten gutt ;)

H5 - 1 uke

H5 har fremdeles er nakkeflekk, men den er i ferd med å se mindre ut ettersom valpen vokser. Dette er en trivelig og aktiv gutt.

T4 - 1 uke

T4 er ei riktig stor jente med sans for matserveringen.

H3 - 1 uke

H3 er en riktog go'gutt.

H2 - 1 uke

H2 er en livlig, liten gutt :)

T1 - 1 uke

T1 har blitt ei riktig flott jente. Hun er fremdeles minst av alle valpene, men hun legger fint på seg dag for dag. Vi passer litt ekstra på at hun ikke blir skjøvet bort fra 'matfatet'.

Mette og fornøyde

T4

H6

H5

Nesten alle :)

H6 - nyfødt

H6 er den siste valpen som ble født, og han kom til verden 19.06.2009, kl. 01.35. Han veide 453g ved fødselen.

H6 var litt slapp da han kom ut i denne verden, men respirasjonen kom fort i gang. Etter kort tid, var han i full vigør.

H5 - nyfødt

H5 ble født 18.06.2009, kl. 22.16. Han veide 490g ved fødselen.

Denne lille gutten har en hvit flekk i nakken, og hvite sokker. Han er en veldig kosete valp.

T4 - nyfødt

T4 var valp nummer fire, og den andre tispa i kullet. Hun ble født 18.06.2009, kl. 15.20. T4 veide 546g da hun ble født.

T4 hadde den høyeste fødselsvekten, og hun hadde god tid fram mot maten.

H3 - nyfødt

H3 var den tredje valpen som kom til verden den 18.06.2009. Han ble født nøyaktig kl. 14.20 og veide 468g ved fødselen.

Han var en ivrig kar, som umiddelbart hadde matvett.

H2 - nyfødt

Her ser du H2. Han ble født 18.06.2009, kl. 12.59. Han veide 502g ved fødselen.

H2 tenkte seg litt om før han forsynte seg med mat. En livlig kar.

T1 - nyfødt

Her ser du T1. Dette er den første valpen som ble født 18.06, kl. 11.40, og hun veide ca. 467g.

Hun var frisk og rørlig, og tok fort til seg mat. Hun slappet av litt, for så å suge seg fast.

Fødselsforløpet, 18. og 19.06.2009

Fødselen ble en tøff affære for stakkars Milly. De fire første valpene ble født innenfor et tidsrom på ca. fire timer. Deretter ble det full stans. Vi ventet ca. to-tre timer før vi kontaktet dyrlegen, og da hadde vi løpende kontakt med drevne oppdrettere for å få råd. Ca. fire timer etter siste valp, ved sju/halv åtte-tiden om kvelden torsdag, reiste vi til Drammen dyreklinikk. Einar Rudi gav oss riktig hyggelig og dyktig hjelp. Han tok røngten, og vi så at det var fire valper igjen i magen til Milly. Vi fikk da oxytocin som vi skulle gi henne da vi kom hjem - en dose umiddelbart, og en ny dose etter en time.
Valp nr. fem kom til verden 22.16, og etter enda en dose oxytocin, samt litt 'høyoktan' i form av a/d-Hill's-boksemat, så kom valp nr. seks til verden kl. 01.35.

Milly var sliten, stakkar!

Sjuende valp var dessverre dødfødt. Det var en nydelig hannhund omtrent på størrelse med sine søsken. Vi arbeidet med å massere og gni ham med håndkleet i nesten en time, men han var og ble livløs. Resten av natt til fredag, hele fredagen og natt til lørdag var Milly urolig. Hun virket ikke helt utslitt, men var tydelig i fødsel enda. Vi hadde hele tiden kontakt med dyrlege, nå var det grundige, hyggelige Frank Johannesen som var på vakt, og han mente at den siste valpen ville komme ut av seg selv i løpet av ett til to døgn. Vi levde et nervepirrende liv i timene framover. Det ville være stusselig for Milly om hun måtte ta keisersnitt, og trøbbel for valpene om Milly skulle bli lagt i narkose!

Lørdag fra 10.45/11.00 til 12.00 fikk Milly pressveer igjen. De varte for lenge uten at noe skjedde. Ved 12-tiden ble vi enige med dyrlegen om å komme til Drammen igjen.

Denne gangen var det Frank Johannesen som tok imot oss. Den mannen fortjener stor ros. Det var godt å bli tatt vare på av en dyktig fagperson som han. Milly fikk sprøyter med litt kjemi igjen, og ved 13.45-tiden fikk jeg tak i en fot. Frank Johannesen tok over, og fikk hjulpet den siste valpen til verden. Det var ei lita og fint tegnet tispejante som dessverre ikke levde. Hun hadde hovnet opp litt, så det var en bragd av Milly å klare å få henne ut. Milly hadde litt feber, og får penicillin i noen dager framover for sikkerhets skyld, for å forhindre en eventuell infeksjon.

Seks flotte og sunne valper er resultatet etter en strabasiøs ferd mot målet. Fire hanner og to tisper. Ikke værst, Milly :) Nå skal vi KOSE oss framover!

TAKK til gode hjelpere pr. tlf. underveis: Liv og Gunnar Flathus, Svein Steffensen og Line Løvland + alle dere andre som sendte oppmuntrende meldinger, blant andre: Anne-Heidi, Anders, Else-Marie og Hans Reidar, Trine og Kai Inge, Bjørg og Tom, Sølvi og Tron, Ida og Line! Det er godt å ha gode hundevenner :-D

One More's Mangas Coloradas - Laffen